Den første turen gikk til et vann vi har vært på mens isen fortsatt lå godt i vinter. Fikk noen små og en skikkelig fining den gangen, så vi tenkte at vi måtte sjekke forholdene også etter isen var borte. Det var MEGET sparsomt med vaking. Enda vi så flere danica fluer svirre i lufta så uteble ringene på vannet. Selv om fisken uteble og eneste kast på vak ble totalt spolert av en meget overivrig bloggskriver så var dagen "well spent". Ble mye kaffedrikking og utprøving av kamera, noe som resulterte i ertefilm nummer to fra årets videoprosjekt (ikke alt i filmen er fra samme tur). En snutt som skal prøve å fange litt av gleden og sjeleroen vi har når vi er ute i marka.
Tur nummer to ble i tillegg til å være årets første natt ute, også en mye mer fiskerik affære, i allefall for noen.
Det hele startet en onsdag, det var knallvær og jeg og Morten var på skolen. Vi er midt inne i eksamens stress og Matematikk eksamen var like rundt hjørnet. Vi hadde fått hele onsdagen satt av til å gjøre matematikk og fri torsdag noe som fikk Morten til å foreslå at hvis vi jobbet knallhardt den dagen, kunne ta en tur noe jeg ikke var uenig i. Vi jobba knallhardt og kjørte som et olja lyn hjem og pakket sakene, hele planleggings og gjennomføringsprosessen gikk unna på rekordtid (skulle enkelte ganger ønsket at jeg kunne være like flittig når det gjelder å gjøre mer viktige ting..). Bellybåtene ble med denne gangen og vi gikk i land på en liten holme i et av de aller beste ørretvannene i regionen, i allefall så langt jeg vet. Lite med insekter i lufta, en og annen steinflue men det vaket stadig ute i vannet så valget av flue med nymfe. Etter noen få kast satt første ørret på montanan, det var en sprek kiloshann, men merka veldig fort at det var noe rart. Når den til slutt lå i håven og ved nærmere ettersyn så jeg at den var tullet inn i nylon. Så ille var det at nylon som var surret inn i gjellene hadde spist seg ut av fisken flere steder og det var skikkelig stygge sår, den hadde også mistenkelige merker langs kroppen som minnet om garn. Jeg rakk aldri å se etter garnmasker da fisken jeg etter planen skulle knerte og ta med til grunneier gjorde et sprell og hoppa ut av håven.. Jeg fikk uansett sendt melding til grunneier om funnet hvorpå han svarer at han nå blir nødt til å øke kontrollene på vannet igjen.
Jeg skjønner meg ikke på folk som tjuvfisker med garn på slike vann.. For det første er det privat, for det andre er det ingen båter der annet enn grunneier sin, noe som også tyder på tjuvlåning og for det tredje så er dette et vann som noen få personer har ordnet og kultivert gjennom en årrekke for å få til et skikkelig ørretvann til sportsfiske. Så kommer det noen sponjokker og ødelegger. Matfisk kan de da vel for helvete skaffe seg andre steder da det finnes uttallige vann i området med MER enn nok ørret til å stappe i kjeften. Jeg betaler gledelig for et døgnkort for å få tilgang til slike vann og respekterer grunneiers regler om bruk av utstyr osv. Det finnes ikke mange slike vann og jo mer folk pisser i beddet til grunneierne, ved å tjuvfiske med garn jo flere av disse blir stengt for all fiske eller enda verre, totalt ødelagt..Det var dagens lektyre, tilbake til turen som på langt nær var over.
Etter og ha landet dagens første ørret var jeg i skikkelig godt humør. Vi fisket begge videre utover dagen og ikke så fryktelig lang tid etterpå bet det igjen. Også denne gangen på montana nymfe og også denne var en kubbe på oppunder kiloen. Morten, som enda ikke hadde kjent så mye som ett napp begynte å bli noe frustret, totalt forståelig siden han enda ikke har tatt fisk på flue, forsterket med at vi begge sto på så og si samme sted og fisket med samme flue..
Utover kvelden ble det stille på vannet og vi beveget oss under multiduken og drakk pils, det var vindstille, varmt og ikke en eneste mygg. Jeg ble skikkelig sigen utover kvelden og sovnet som en stein midt i samtalen med Morten. Våknet dagen etterpå i nøyaktig samme stilling som jeg noen timer tidligere hadde lagt meg i. Etter en rask frokost var vi igjen i gang med fiske. Vi hadde ikke mye tid denne dagen så det var bare å sette i gang. Jeg håpet og ba om at Morten skulle få lønn for strevet, men istedenfor bet det nok en gang i min ende av snøret. Denne gangen var jeg frekk og prøvde meg på tørt og ikke hvilken som helst tørrflue, men en parachute longlegs, noe som er et merkelig fluevalg siden det enda ikke er kommet noen stankelbein. Uansett nok en kilosørret som tydeligvis ikke var kresen i matveien. Et MEGET flott eksemplar av en salmo trutta som skånsomt ble satt fri igjen.
Ørretgudene var ikke i Mortens favør denne dagen, MEN han fikk sin første smakebit på hvordan det er når en skikkelig fin ørret biter over flua. Etter og ha kastet sitt livs peneste kast på en steadyvakende kubbe helt inne ved land smalt det hos han også, problemet var bare at fisken svømte rett ned og tulla inn snøret i et nettverk av røtter og greiner, jeg vada rolig ut for å se om det var noe håp, men fisken hadde allerede ramlet av. SKIKKELIG synd for Morten, men som han selv sier, nå har han ihvertfall fått en smak og gutten ringte meg kvelden etterpå og kunne fortelle at han endelig hadde tatt sin første ørret på flue, riktig nok ingen storing, men du verden som han hadde kost seg! Tipptopptommelopp for Morten, vi satser hardt på at dette hverken var årets største eller årets siste ørret.
