Første utenatt og knallfisk!

Et innlegg om to kjempefine turer vi har hatt i mai.

Den første turen gikk til et vann vi har vært på mens isen fortsatt lå godt i vinter. Fikk noen små og en skikkelig fining den gangen, så vi tenkte at vi måtte sjekke forholdene også etter isen var borte. Det var MEGET sparsomt med vaking. Enda vi så flere danica fluer svirre i lufta så uteble ringene på vannet. Selv om fisken uteble og eneste kast på vak ble totalt spolert av en meget overivrig bloggskriver så var dagen "well spent". Ble mye kaffedrikking og utprøving av kamera, noe som resulterte i ertefilm nummer to fra årets videoprosjekt (ikke alt i filmen er fra samme tur). En snutt som skal prøve å fange litt av gleden og sjeleroen vi har når vi er ute i marka.

Tur nummer to ble i tillegg til å være årets første natt ute, også en mye mer fiskerik affære, i allefall for noen.

Det hele startet en onsdag, det var knallvær og jeg og Morten var på skolen. Vi er midt inne i eksamens stress og Matematikk eksamen var like rundt hjørnet. Vi hadde fått hele onsdagen satt av til å gjøre matematikk og fri torsdag noe som fikk Morten til å foreslå at hvis vi jobbet knallhardt den dagen, kunne ta en tur noe jeg ikke var uenig i. Vi jobba knallhardt og kjørte som et olja lyn hjem og pakket sakene, hele planleggings og gjennomføringsprosessen gikk unna på rekordtid (skulle enkelte ganger ønsket at jeg kunne være like flittig når det gjelder å gjøre mer viktige ting..). Bellybåtene ble med denne gangen og vi gikk i land på en liten holme i et av de aller beste ørretvannene i regionen, i allefall så langt jeg vet. Lite med insekter i lufta, en og annen steinflue men det vaket stadig ute i vannet så valget av flue med nymfe. Etter noen få kast satt første ørret på montanan, det var en sprek kiloshann, men merka veldig fort at det var noe rart. Når den til slutt lå i håven og ved nærmere ettersyn så jeg at den var tullet inn i nylon. Så ille var det at nylon som var surret inn i gjellene hadde spist seg ut av fisken flere steder og det var skikkelig stygge sår, den hadde også mistenkelige merker langs kroppen som minnet om garn. Jeg rakk aldri å se etter garnmasker da fisken jeg etter planen skulle knerte og ta med til grunneier gjorde et sprell og hoppa ut av håven.. Jeg fikk uansett sendt melding til grunneier om funnet hvorpå han svarer at han nå blir nødt til å øke kontrollene på vannet igjen.

Jeg skjønner meg ikke på folk som tjuvfisker med garn på slike vann.. For det første er det privat, for det andre er det ingen båter der annet enn grunneier sin, noe som også tyder på tjuvlåning og for det tredje så er dette et vann som noen få personer har ordnet og kultivert gjennom en årrekke for å få til et skikkelig ørretvann til sportsfiske. Så kommer det noen sponjokker og ødelegger. Matfisk kan de da vel for helvete skaffe seg andre steder da det finnes uttallige vann i området med MER enn nok ørret til å stappe i kjeften. Jeg betaler gledelig for et døgnkort for å få tilgang til slike vann og respekterer grunneiers regler om bruk av utstyr osv. Det finnes ikke mange slike vann og jo mer folk pisser i beddet til grunneierne, ved å tjuvfiske med garn jo flere av disse blir stengt for all fiske eller enda verre, totalt ødelagt..Det var dagens lektyre, tilbake til turen som på langt nær var over.

Etter og ha landet dagens første ørret var jeg i skikkelig godt humør. Vi fisket begge videre utover dagen og ikke så fryktelig lang tid etterpå bet det igjen. Også denne gangen på montana nymfe og også denne var en kubbe på oppunder kiloen. Morten, som enda ikke hadde kjent så mye som ett napp begynte å bli noe frustret, totalt forståelig siden han enda ikke har tatt fisk på flue, forsterket med at vi begge sto på så og si samme sted og fisket med samme flue..

Utover kvelden ble det stille på vannet og vi beveget oss under multiduken og drakk pils, det var vindstille, varmt og ikke en eneste mygg. Jeg ble skikkelig sigen utover kvelden og sovnet som en stein midt i samtalen med Morten. Våknet dagen etterpå i nøyaktig samme stilling som jeg noen timer tidligere hadde lagt meg i. Etter en rask frokost var vi igjen i gang med fiske. Vi hadde ikke mye tid denne dagen så det var bare å sette i gang. Jeg håpet og ba om at Morten skulle få lønn for strevet, men istedenfor bet det nok en gang i min ende av snøret. Denne gangen var jeg frekk og prøvde meg på tørt og ikke hvilken som helst tørrflue, men en parachute longlegs, noe som er et merkelig fluevalg siden det enda ikke er kommet noen stankelbein. Uansett nok en kilosørret som tydeligvis ikke var kresen i matveien. Et MEGET flott eksemplar av en salmo trutta som skånsomt ble satt fri igjen. 

Ørretgudene var ikke i Mortens favør denne dagen, MEN han fikk sin første smakebit på hvordan det er når en skikkelig fin ørret biter over flua. Etter og ha kastet sitt livs peneste kast på en steadyvakende kubbe helt inne ved land smalt det hos han også, problemet var bare at fisken svømte rett ned og tulla inn snøret i et nettverk av røtter og greiner, jeg vada rolig ut for å se om det var noe håp, men fisken hadde allerede ramlet av. SKIKKELIG synd for Morten, men som han selv sier, nå har han ihvertfall fått en smak og gutten ringte meg kvelden etterpå og kunne fortelle at han endelig hadde tatt sin første ørret på flue, riktig nok ingen storing, men du verden som han hadde kost seg! Tipptopptommelopp for Morten, vi satser hardt på at dette hverken var årets største eller årets siste ørret.

Video prosjekt og fylkesmannen har fått ut fingeren

Som tittelen sier, har vi i Prettyfly fishing et videoprosjekt på gang. Filmen har fått arbeidstittel "Lords of the fly" og skal vise frem hvem som er sjefen over flua, nemlig ørreten. Dette blir en oppsamling av videoklipp fra hele ørretsesongen, både brunt og sølv, som til høsten skal settes sammen og (forhåpentligvis) vise høydepunkter fra en fiskerik sesong på en pen og interessant måte. Dette blir mitt første større videoprosjekt så vi får se hvordan det går. Er veldig spent selv og har forholdsvis kjapt og enkelt snekra sammen den første teaseren av de få klippene vi har fått til sålangt i sesongen. Blir etterhvert flere teasere med litt forskjellig innhold og det ferdige produktet er tenkt og vise hvordan vi har det på fisketur og hvorfor vi elsker det vi driver med. Jeg er fortsatt ikke 100% fortroling med kamera innstillinger så et par av klippene er veldig overeksponert og siden jeg fortsatt bruker moviemaker har jeg svært store begrensninger når det kommer til etter-redigering av klipp.

  

Så til sak nummer to. 

Jeg har fisket sjøørret i mange år og like lenge har jeg vært usikker på fredning, hvor man kan fiske, når man kan fiske osv... Hver gang jeg har spurt noen har jeg fått forskjellige svar og jeg har blitt mer og mer forvirret. Som skrevet i et tidligere innlegg ble jeg tatt for "tjuvfisking" 1.Mars i år, denne gangen på grunn av min fraværende evne til å lese datoer noe som jeg tar på min kappe. Det som i dag får meg til å le, er når jeg leser innlegget i Stjørdalens blad, hvor ikke en gang de som håndhever reglene vet hvor og når det er lov til å fiske sjøørret. 

Jeg skrev for en stund siden et innlegg på facebooksiden til Stjørdal jeger og fiskeforening med spørsmål rundt fredningssonen til sjøørret. Jeg fikk svar, men også de var usikker på hvor den starter og slutter. Noen dager senere kommer endelig dagen jeg og sikkert mange andre har ventet på. Fylkesmannen drar tommelen ut av ræva og forteller bladet.no hvordan ståa er pr. dags dato med et fint interaktivt kart. Her viser det seg faktisk at fredningssonen er MYE større enn noen av oss har forestilt oss.

Nå vet vi det altså, og takk for det bladet.no, SJFF og fylkesmannen. Nå håper jeg at folk respekterer denne sonen slik at vi kanskje berger sjøørreten i fremtiden. Fokus nå bør være for forvaltningsorganer i Norge og virkelig ta et krafttak mot oppdrettsnæringa så vi får bukt med rømt laks, kloakk, forurensing, lus og parasitter som truer villaks og ørret og forsåvidt det aller meste av liv i fjordene. 

Under kommer et klipp fra 2010 som viser hvilken miljøkatastrofe oppdrettsnæringen i Norge pr. dags dato er.

DOBBELT så mye kloakk som HELE norges befolkning dumpes hvert år urenset rett ned i sjøen...

12.05.2014 dukker denne artikkelen opp fra Sysla.no... Jeg skriver ikke så mye mer om den, bare les artikkelen. 

Kan vi få lukkede oppdrettsanlegg nå? Kan vi slippe og se på at fjordene våre blir ødelagt? Håpet er selvsagt ja, men magefølelsen min sier desverre at det ikke kommer til å skje med det første. En pengegrisk og kynisk bransje med røtter dypt inn i vår egen regjering...

Årets første brun!

Fikk telefon fra Emil om at isen var gått på et fantastisk ørretvann i området og da var ikke unge lovende veldig vanskelig å overtale. Dette vannet har såpass tett skog rundt seg så å kaste fra land er kun mulig på et par steder, derfor ble dette også årets første tur med bellybåt.

Etter rigging av utstyr og båt plasket vi utover vannet. Det lå fortsatt endel is (slush) enkelte steder men stortsett var vannet isfritt. Vi prøvde litt forskjellige plasser med forskjellige fluer uten at det skjedde noe. Siden vannet såvidt er over 0 punkt ble det etterhvert ganske kaldt på føttene og da spesielt tærne. Emil padlet seg etterhvert gjennom et svært isflak som løsnet fra fastlandet og kom drivende i vinden forbi meg som hadde stillt meg utpå en liten grunne midt uti vannet. Etter isflaket hadde passert åpnet det seg en stor "bukt" i enden av vannet, vi gikk i land på en liten øy slik at vi kunne få litt varme i de iskalde tærne våre. Vi satte oss i lyngen, spiste ballerinakjeks og snakket om den fraværende vakingen. Vi hadde sett noen få fjærmygg i løpet av dagen, men det var overskyet og regn slik at den store klekkingen uteble og dermed også vakende fisk. Med ett ble vi begge plutselig varm i kroppen da årets første vakende fisk kom til syne akkurat der hvor det for noen minutter siden hadde vært et digert isflak. Vi glemte kalde tær og fingre og gjorde med ett klar stenger. Ett par minutt senere var fisken oppe igjen på samme plass, nå beveget vi oss ut på en liten remse med tørt land utenfor øya vi satt på og begynte og legge fjærmygg på vannet, ingenting skjedde. Enda et vak, denne gangen lengre ut, nye legg med fjærmygg, venting, ingenting skjedde. Plutselig ser vi en SVÆR ørret-rygg som kommer til syne, som en hval som hilser på båtfolk. Denne ørreten er diger, vi legger flue på flue ut i vannet uten at det så mye som napper... Emil bytter til nymfe og det samme gjør jeg, vi fortsetter og kaste og fiskene fortsetter og terge. Etter en liten stund blir det helt stille, ingen fisk er oppe og kulda begynner igjen å melde seg, i det jeg sier at jeg er klar for å dra hjem snart så lugger det i nymfa. Jeg rekker desverre bare å se snurten i fisken, som var ca halvkiloet, før den spytter ut nymfa mi og svømmer ivei. Derimot går det bedre for Emil som bare sekunder etter har på en fisk av skikkelig fin størrelse. Det er så godt å se gleden i andres øyne når de får fisk og hele kroppen til Emil våkner etter vinterdvalen og er spent som en fiolinstreng mens han kjører fisken. Etter noen nervepirrende minutter lander han årets første brun og den staslige ungkaren av en ørret på 1 kilo blir foreviget på både film og kamera før den skånsomt blir sluppet fri igjen. Etter og ha satt ut herligheten av en fisk ble vi igjen innhentet av kulda og begynte padleturen tilbake til land. Vi begynner og rigge ned utstyr og pakke til hjemtur da jeg blir oppmerksom på at bellybåten min er helt flat på den ene siden, etter en nærmere titt så ser jeg at hele undersiden på båten har revna og at det er et digert hull i den ene luftbelgen... Bellybåten min er nå totally FUBAR og turen får en litt uheldig slutt. Høyst sannsynlig var de steinene helt inne ved land mye skarpere enn det det de så ut til og jeg må kjøpe meg ny bellybåt...

En kjempefin tur, bellybåthavariet tatt i betrakning, og en knallåpning av årets flue sesong! HERLIG! Grisen vi så viste seg ikke flere ganger den dagen, men vi skal tilbake og hilse på igjen snart.

Jeg klarte og glemme minnebrikken til kamera hjemme selvfølgelig så det ble bare tatt noen få bilder med mobilen. Jeg har også et videoprosjekt på gang så filmen fra turen blir spart til senere.

Årets første vakjakt og Samsung NX1000

For noen uker siden fikk jeg tilsendt mitt nye kamera. Jeg ville ha et lett og anvendelig kamera med høy bilde oppløsning samtidig som jeg ville ha film i full HD. Etter og ha lest omtaler og sammenlignet priser på forskjellige kamera, falt valget på Samsung NX1000, med slunkent budsjett var 2500,- for kamera, 20-50mm objektiv, 50-200mm objektiv, kamerabag, tripod og fjernutløser meget overkommelig. Dette var da et brukt kamera hvor selger sier det er blitt tatt i underkant av 300 bilder. Sjekket nyprisen på hele pakka og det hadde kommet seg på ca 7000,-. Kunne sikkert ha fått et tilsvarende eller bedre kamera, for eksempel Canon EOS eller lignende til så og si samme prisen, men det ble Samsung rett og slett på grunn av  vekt og størrelse. Kjenner mange som har store speilrefleks kamera med masse utstyr som aldri orker og ta det med på fjellet fordi det er så stort og tungt så de holder seg til et kompaktkamera uten de samme mulighetene. NX1000 er en hybrid med mye lavere vekt og størrelse enn tilsvarende kamera som gjør det perfekt til langturer der vekt og volum spiller en stor rolle.

Har ikke fått prøvd det så fryktelig mye enda og med mine meget begrensede foto skills har jeg heller ikke lært meg kameraet. Tok det selvfølgelig med på årets første vakjakt sammen med Emil og Morten til en elv ikke langt unna hvor isen hadde gått delvis. Var ingen vak å se og bare noen få nyklekkede fjærmygg og et par steinfluelarver. Uansett fikk jeg tatt noen bilder og er sålangt meget godt fornøyd med det nye kameraet mitt. Har også filmet med det og bildekvaliteten er upåklagelig.

Litt refs skal kameraet få og det er for bildestabilisering, folk har veldig delte meninger om dette om hvorvidt det trengs og ikke og det kan bare være meg som ikke kan å bruke det, men noen av bildene blir svært uklare, bruker tripod så ofte som mulig og prøver ut forskjellige funksjoner så vi får se etterhvert. En annen ting er video. Det er ikke et videokamera, og det er greit, men kameraet bruker mye tid på fokusering og har en tendens til å overkompensere og miste fokus ved en minste rørelse fra det man filmer. Det lager da også ganske mye lyd som er hørbart når man spiller av filmen i ettertid.

Enda en perfekt dag!

Til å begynne med må jeg bare informere om omstendighetene rundt denne perfekte dagen.
Som mange vet (meg inkludert) er sjøørreten fredet i Trøndelag i perioden 1mars-30april. Under denne perioden er alt aktivt fiske etter sjøørret forbudt både fra land og fra båt.
Det jeg ikke tenkte på når jeg bestemte meg for tur fredag 28 februar var at det faktisk bare er 28 dager i februar og at lørdagen vi dro ut var 1 mars.

MEN, nok om det og klok av skade osv. Jeg og Morten lånte oss to havkajakker og padlet ut til en perle av et område for sjøørret fangst! Det er ikke lange biten, men på grunn av flyplassen så er ikke dette området tilgjengelig til fots.

Vi ankom langøra i 11-tiden på formiddagen, det var en sur vind og overskyet da vi satte oss ned og nøt dagens første kaffe. Etter et relativt raskt inntak av morgenkaffen så var det rigging av utstyr, været begynte å bli bedre, sola begynte såvidt å trenge gjennom skylaget og floa hadde akkurat snudd. Vi gikk begge ut i sjøen mot småbåthavna, her er det forholdsvis lang-grunt og på grunn av at sjøen var på vei tilbake var det kjempefint å bare legge flua i strømmen og mate ut med snøre. Dette gjorde at vi fikk fisket over et langt strekke og helt i kanten på elva som nå virvlet opp alt mulig smaskens til fiskene vi håpet var der for å spise.
Mens vi stod der og kasta sprengte sola gjennom skylaget og varmen bredte seg over oss som et teppe.

Morten og jeg, vi kosa oss! Været og gleden av å denge flue igjen etter en vindfull og hustri vinter gjorde at vi begynte og snakke om perfekte dager. Jeg hadde pr. dags dato tre dager på listen min over dager jeg vil kalle perfekte, den første var mitt aller første møte med en kilos brunørret som jeg tok i 2008.

   

Den andre dagen var turen med Emil som er mitt første "perfekt dag" innlegg på bloggen fra 2013.
Og selvfølgelig børgefjellturen i 2013 hvor èn dag skulle knuse alle rekorder for meg og mine to brødre.

I det øyeblikket jeg begynner på historien fra turen med Emil så smeller det! Ørreten er ikke i tvil om at den har lyst på flua jeg hadde i enden av fortommen! Det hele er absurd og den smellfeite vår-ørreten gir fra seg en skikkelig kamp. Jeg har nettopp anskaffet meg en ny stang som har vært helt fantastisk på hallkasting og som nå viser seg å være en drømmestang å kjøre fisk på. Stanga er en Albright EXS 690 9" #6 som jeg kjøpte hos Best fiske før jul. Morten gjør en super jobb med håvinga og jeg kan sette meg ned i sanda og glise over å ha tatt årets første og min største sjøørret på flue! Etter dette går tiden min med på å roe meg ned, gå en tur på do og lage mat mens Morten med nyvunnet iver står som støpt ute i sjøen og kaster.

Etter noen timer på øra i skikkelig vår-sol spiser vi en real turmat og drikker mer kaffe. Nok en perfekt dag er et faktum for oss begge og det er godt å se iveren i øynene på Morten som er fersk i fluefiskegamet.

Vi fortsetter fiskingen utover dagen og jeg håper og ber om at Morten skal få oppleve det samme som meg. Desverre er ikke ørretgudene i Mortens favør denne dagen og før den er omme lander jeg enda en sjøørret. denne er ganske mye mindre enn den første, men den tar flua helt inni strømkanten på elva, noe som får meg til å tro at det er en skikkelig rugg i noen sekunder.

Først etter at ørret nummer to var landet ble jeg oppmerksom på hvilken dato det var. På land hadde det vært opp til flere representanter fra SJFF (Stjørdal, jeger og fiskeforening) med kikkert, de hadde meldt fra til politiet om vår strengt tatt ulovlige aktiviteter og kort tid etter kom det en stk svartemaja kjørende. Nå som det var fjære kom vi oss så nære moloen ved småbåthavna at vi kunne kommunisere med betjenten som sto og plystra og vinket med armene. Den hyggelige betjenten spurte oss om vi var klar over forbudet som hadde tredd i kraft denne dagen, vi innrømmet feilen som hadde skjedd og med lovnad om å fjerne oss fra stedet gikk vi hvert til vårt.

Jeg og Morten ble sittende en stund og drikke kaffe oppå stranda og le litt av hendelsen som ble en ganske så actionfylt avslutning på denne ellers så perfekte dag. Vi kommer tilbake, men ikke før tidligst 1 mai og da kan vi forhåpentligvis komme til børstemark sverming.

 Sexy and he knows it!

 Ikke mye som tilsier at det fortsatt er vinter

 En av livets absolutte nødvendigheter

 Rigging av kajakk

 Fantastisk spot når det går mot fjære

 Småbåthavna

 Dagens andre og minste rakker

 Kremfisken!

 KAFFI!

Langøra ligger midt mellom utløpet av gråelva som er en av gyte elvene til sjøøretten i stjørdalsregionen og Stjørdalselva, en av norges bedre lakselver. Øra er som skrevet tidligere kun tilgjengelig med båt og er ganske befolket av badenymfer om sommeren på grunn av de nydelige sandstrendene. I den siste tiden har småbåthavna i Stjørdal undergått store forandringer, den er blitt utvidet betraktelig og moloen som før hadde svært få gunstige fiskeplasser er nå blitt større og det er lagt til enda en molo noe som har forandret både elveleiet og selve langøra. Langøra består stortsett av sand og området er fullt av børstemark noe som gjør dette til et prima jakt område for sjøørret. Etter moloutbyggingen har sandbankene ved utløpet forandret seg mye med flo og fjære og resultatet har blitt et fantastisk området for sportsfiske. Dette faktum er vel både positivt og negativt, positivt for oss sportsfiske, men negativt for ørret bestanden som allerede er truet.
I tillegg til å være et matfat for ørret er Langøra hjem til et unikt mangfold av fugle og dyreliv, ivrige fugletittere er svært ofte å se langs vannkanten med kamera og kikkert rettet utover. Området er desverre truet av både flyplass utbygging og private aktører som ønsker utbygging av næringsbygg på "øya". En rekke tiltak er satt i gang for å bevare denne naturperlen og enn så lenge så er den forholdsvis trygg.

Håpet er at folk respekterer frednings perioden og at man i større grad utøver fang og slipp på sjøørreten og for eksempel mer utbredt bruk av enkel krok fluer uten mothakk slik at vi kan fortsette å ha tilgang på denne fantastiske fisken i fremtiden. Vi får håpe at politikerne i Stjørdal også i fremtiden ser viktigheten i å bevare slike naturperler.