Etter rigging av utstyr og båt plasket vi utover vannet. Det lå fortsatt endel is (slush) enkelte steder men stortsett var vannet isfritt. Vi prøvde litt forskjellige plasser med forskjellige fluer uten at det skjedde noe. Siden vannet såvidt er over 0 punkt ble det etterhvert ganske kaldt på føttene og da spesielt tærne. Emil padlet seg etterhvert gjennom et svært isflak som løsnet fra fastlandet og kom drivende i vinden forbi meg som hadde stillt meg utpå en liten grunne midt uti vannet. Etter isflaket hadde passert åpnet det seg en stor "bukt" i enden av vannet, vi gikk i land på en liten øy slik at vi kunne få litt varme i de iskalde tærne våre. Vi satte oss i lyngen, spiste ballerinakjeks og snakket om den fraværende vakingen. Vi hadde sett noen få fjærmygg i løpet av dagen, men det var overskyet og regn slik at den store klekkingen uteble og dermed også vakende fisk. Med ett ble vi begge plutselig varm i kroppen da årets første vakende fisk kom til syne akkurat der hvor det for noen minutter siden hadde vært et digert isflak. Vi glemte kalde tær og fingre og gjorde med ett klar stenger. Ett par minutt senere var fisken oppe igjen på samme plass, nå beveget vi oss ut på en liten remse med tørt land utenfor øya vi satt på og begynte og legge fjærmygg på vannet, ingenting skjedde. Enda et vak, denne gangen lengre ut, nye legg med fjærmygg, venting, ingenting skjedde. Plutselig ser vi en SVÆR ørret-rygg som kommer til syne, som en hval som hilser på båtfolk. Denne ørreten er diger, vi legger flue på flue ut i vannet uten at det så mye som napper... Emil bytter til nymfe og det samme gjør jeg, vi fortsetter og kaste og fiskene fortsetter og terge. Etter en liten stund blir det helt stille, ingen fisk er oppe og kulda begynner igjen å melde seg, i det jeg sier at jeg er klar for å dra hjem snart så lugger det i nymfa. Jeg rekker desverre bare å se snurten i fisken, som var ca halvkiloet, før den spytter ut nymfa mi og svømmer ivei. Derimot går det bedre for Emil som bare sekunder etter har på en fisk av skikkelig fin størrelse. Det er så godt å se gleden i andres øyne når de får fisk og hele kroppen til Emil våkner etter vinterdvalen og er spent som en fiolinstreng mens han kjører fisken. Etter noen nervepirrende minutter lander han årets første brun og den staslige ungkaren av en ørret på 1 kilo blir foreviget på både film og kamera før den skånsomt blir sluppet fri igjen. Etter og ha satt ut herligheten av en fisk ble vi igjen innhentet av kulda og begynte padleturen tilbake til land. Vi begynner og rigge ned utstyr og pakke til hjemtur da jeg blir oppmerksom på at bellybåten min er helt flat på den ene siden, etter en nærmere titt så ser jeg at hele undersiden på båten har revna og at det er et digert hull i den ene luftbelgen... Bellybåten min er nå totally FUBAR og turen får en litt uheldig slutt. Høyst sannsynlig var de steinene helt inne ved land mye skarpere enn det det de så ut til og jeg må kjøpe meg ny bellybåt...
En kjempefin tur, bellybåthavariet tatt i betrakning, og en knallåpning av årets flue sesong! HERLIG! Grisen vi så viste seg ikke flere ganger den dagen, men vi skal tilbake og hilse på igjen snart.
Jeg klarte og glemme minnebrikken til
kamera hjemme selvfølgelig så det ble bare tatt noen få bilder med
mobilen. Jeg har også et videoprosjekt på gang så filmen fra turen blir
spart til senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar